Temperaturer er en av de mest grunnleggende målene i verden omkring oss, både når det gjelder vårt hverdagsliv og forskning innenfor ulike fagfelt. Målingene av temperatur foretas ofte på forskjellige skalaer, hvorav den internasjonale standarden er Kelvin-skalaen (også kjent som absolutt temperaturen), men hva har i løpet av århundrene blitt vår mest alminnelige og utbredte enhet for å måle temperaturer – skalaen Celsius? I denne artikkelen vil vi undersøke definisjonene, anvendelsesområdene og historien bak dette fundamentale vitenskapelige casinocelsius.co begrepet.
Historie: Fra Fahrenheit til Celsius
For å forstå hva som gjorde Celsius-skalaen slik den er i dag må vi nå frem til dens opprinnelse. I 1700-tallet eksisterte det forskjellige temperaturskalaer, hver med sine egen skandinavisk enheter og graderingssystemer. Det var bare ett av disse som hadde gjort et langt viktigere innpass enn andre: Fahrenheit-skalaen.
Brevet til Isaac Newton
På en tidligere ånd kunne vi ha trodd på at temperaturene ble målt utenfor enhver forståelse eller standardisering. Det var den engelske vitenskaperen Daniel Gabriel Fahrenheit, som i 1724 publiserte sin første skala med grader opp til 212 °F ved vannets kokepunkt. Dette systemet gjorde det mulig å måle temperaturer på et mer logisk og enhetlig satt enn noen gang før.
Men da var dette ikke slutten av hva som skulle komme. Newtons kontroversielle brev, sendt i 1701 til Edmond Halley (som senere skulle bli kjent for sine bidrag innen astrofysikk), inkluderte også noen beregninger over vannets kokepunkt og frysepunkt ved en måleenhet som han selv hadde oppdaget.
Det er uvisst hvordan Newtons arbeid ble utnyttet av Fahrenheit i sitt skalaarbeide, men det finnes flere hypoteser. En mulig forklaring kunne være at Fahrenheit var inspirert av tidlige vitenskapelige eksperimenter der vann og is hadde blitt tilskrevet spesielle verdier. I de følgende årene ga Fahrenheit sitt første større bidrag i en rapport, “Experimenta circa frigoris et congelationis gradum in aqua,” som var det første publikasjoner på området hvor graderingssystemet ble beskrevet.
Farenheit-skalaen blant vitenskapere
På 1700-tallet fortsatte Fahrenheit å utvikle sine teorier. Han ga en vann-kokepunkt på 212 °F og definerte de nye enheter (gradene) gjennom eksperimentelle undersøkelsers innslag, noen hvor han sammenlignet med absolutte temperaturen.
Men hvis det var en skala som kunne gjøre dette bedre enn andre i løpet av årene? Da kom Pierre-Simon Laplace, den franske matematikeren og fysikeren. I hans “Traktat om temperatur” fra 1783 introduserte han en ny enhet: Celsius-skalaen.
Denne nye skalan ble lagt ut på følgende grunnlag:
- Vannets frysepunkt ved absolutte nulle er -273 °C
- Vannets kokepunkt er 100 °C
Det var Laplace som også innførte begrepet “absolutt temperatur” – et koncept der temperaturen uttrykkes i forhold til absolut null.
Etter denne gang ble det aldri noen tvil om at Celsius-skalaen skulle bli internasjonale standard. Da den første internasjonal tekniske konferansen fant sted 1875, ble det klart hvorvidt man ønsket å bygge på dette fundamentet fremover:
“Vi mener det er unødvendig med andre mål enn absolut temperatur”, de skrev i et avsluttende uttale fra den første tekniske konferansen.
Bruksområder og anvendelser
I dag benytter vi Celsius-skalaen til å måle temperatur på ulike områder, med noen grunnleggende forskjeller imellom:
- Fysikalske fag : Forstoppelse av flytende væsner og faste materialer.
- Biologisk fag : Levande organismer (først og fremst i forhold til dyrekroppens indre temperatur).
- ” Meteorologi: Luft- og vannstemperatur”.
Celsius-skalaen er også brukt av internasjonale standardiseringsorganer, som IEC, ISO, etc., sammen med andre enheter.
Funksjoner ved utvidelse
Vi har allerede diskutert hvordan temperaturen ble definert i forhold til absolut nulle. En funksjon der er at Kelvin-skalaen (absolut temperatur) kan brukes som en synonymisk betegnelse for Celsius-skalaen, da begge måler samme verdi.
Praktiske anvendelser
Bare noen få eksempler på hvordan vi benytter enheten daglig:
- Varm- og koldvannsbruk.
- Sjøfartens vanningstempel, hvor man må være opptatt av temperatur ved forskjellige lengdesider (Farenheit-skala brukes til sjøfarten, mens Celsius skaleres på land).
Kritikker og begrunnelser
Celsius-skalaen er et grunnleggende koncept innenfor vitenskapene. Men hva om det noen ganger skulle være nødvendig med å bytte ut enheten?
Forskningsarbeid viser at man kan godt benytte andre skalan, da disse fungerer som en mer avansert måleform for temperaturen (eks: Fahrenheit-skala).
Men hva om Celsius-skalens gradering er ikke så primitiv enn å tro på før? En teoretisk konsekvens ville være at enheten kunne endres. Det faktum at det aldri har skjedd, tyder på at det også kan forhindre noen kritiske teknologier i videreutviklingen av vitenskapen.
I fremtiden
En del mennesker mener at Kelvin-skalaen bør være det internasjonale måleform som skal brukes overalt og stedfor andre enheter. Det er noen grunner til hvorfor dette ikke har skjedd:
- Praktiske begrunnelser : Mennesker, matematikk- og fysikerkretser finner det vanskelig å tette ut hele bruken av Celsius-skalaen uten et innbyrdes samarbeid.
- “Eksempler på begge endringsskalarer (f.eks., Fahrenheit–Celsius), hvor man har forsøkt å bruke de to måleformene parallelt på en lokal/nasjonal skala.
Hvis noen ønsker å innføre andre enheter, hvordan skal disse da fungerende og samarbeide med den eksisterende? Denne kombinasjonen av praktisk bruk og kompleksitet har gjort det mulig for Celsius-skalaens videreutvikling uten at noen større endringer i måleformen har skjedd etter dens introdusert.